Feriepenger 2026 – lovens minimum, tariffavtalenes satser og 6 G-taket

Feriepenger er ikke én sats. Ferieloven fastsetter et minimum, tariffavtalene opererer med et høyere tall, og over 60 år gjelder en egen lovsats. Her ser du hva som er lov, hva som er avtale, og hvorfor det er forskjellen som betyr noe.

Lovens minimum er 10,2 prosent

Ferieloven er tydelig på ett punkt: arbeidstakeren har rett til feriepenger med 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Det står i § 10 nr. 2, og Arbeidstilsynet gjentar det på sin egen side: feriepengene er minst 10,2 prosent av beregningsgrunnlaget.

Grunnlaget er arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret. Ikke alt teller med: feriepenger som ble utbetalt året før, andel av nettoutbytte, fast godtgjøring som opptjenes uavhengig av om du tar ferie, og verdien av varer og tjenester holdes utenfor. Utgifter til bilhold, kost og losji regnes heller ikke som arbeidsvederlag. Verdi av kost som er en del av lønnen skal likevel med.

Opptjeningsåret er året før ferieåret. Har du ikke jobbet i opptjeningsåret, har du fortsatt rett til å ta ferie – men du har ikke opptjent feriepenger, og da blir ferien ulønnet. Det er den samme mekanismen som gjør at feriepengene du får i år, er opptjent av fjorårets lønn.

10,2 prosent er et minimum, ikke et tak. En avtale kan gi mer, og det er nettopp der de to andre satsene kommer inn.

Hvorfor 12 prosent ikke er loven

Den vanligste feilen i artikler om norske feriepenger er å kalle 12 prosent for “lovens sats”. Det er den ikke. Arbeidstilsynet formulerer det presist: tariffavtale krever normalt 12 prosent. Lovens minimum er 10,2 prosent.

Bakgrunnen er den femte ferieuken. Loven gir 25 virkedager, altså fire uker og én dag. Mange arbeidstakere har fem uker, men det følger i så fall av tariffavtale, arbeidsavtale eller praksis på arbeidsplassen – ikke av ferieloven. Derfor er også satsen på 12 prosent et avtaleforhold.

Det samme gjelder det høyeste tallet. Arbeidstilsynet skriver at når en tariffavtale gir rett til fem ukers ferie, er satsen 12 prosent, og for ansatte over 60 år 14,3 prosent. Men myndigheten legger selv til at den femte ferieuken og den høyere satsen er en del av oppgjøret mellom partene, og ikke en del av ferieloven.

Hvordan du finner ut hva som gjelder deg: sjekk om arbeidsgiveren din er bundet av tariffavtale, og hva den sier. Arbeidstilsynet kan ikke vurdere om feriepengeberegningen din er riktig – det er det du, tillitsvalgte eller HR som må gjøre, med årsoppgaven fra arbeidsgiveren som grunnlag.

Hvorfor 60-åringer får 12,5 prosent

Satsen for arbeidstakere over 60 år er ikke en tariffordning, slik mange tror. Ferieloven § 5 nr. 2 gir arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, ekstraferie på 6 virkedager. Det er den sjette ferieuken, og den følger direkte av loven.

Fordi ferien blir lengre, må feriepengene dekke mer. Derfor sier § 10 nr. 3 at for arbeidstakere over 60 år med rett til ekstraferie etter § 5 nr. 2, forhøyes prosentsatsen med 2,3 prosentpoeng. Legger du til det på lovens minimum, ender du på 12,5 prosent.

Det er forklaringen på at 12,5 prosent er en lovsats og ikke en avtalesats: den kompenserer for den ekstra uken loven selv gir. De to bestemmelsene henger sammen, og den forhøyede satsen gjelder for dem som har rett til ekstraferien – ikke for alle over 60 år uansett.

Ekstraferien bestemmer du selv tiden for, med mindre annet er avtalt, og du skal varsle arbeidsgiveren minst to uker før. Den kan tas samlet eller noen dager om gangen. Er du over 60 år og usikker på om du har fått det du skal, er dette punktet verdt å sjekke i årsoppgaven.

Taket: 6 G

Feriepenger gis ikke for hele lønnen din hvis du tjener godt. Etter § 10 nr. 3 andre ledd ytes feriepenger ikke for den delen av feriepengegrunnlaget som overstiger 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Taket er lovfestet, ikke avtalt.

Hvilket grunnbeløp som brukes, er også regulert. Ved beregningen skal det regnes med det grunnbeløpet som gjaldt 31. desember i opptjeningsåret. Fratrer du i opptjeningsåret, brukes grunnbeløpet på fratredelsestidspunktet i stedet.

Konsekvensen er at feriepengene blir en mindre andel av den faktiske lønnen din når du tjener mer enn taket. Du får altså ikke feriepenger som vokser i takt med lønnen helt opp. For de fleste er dette mest relevant hvis du har hatt en inntektstopp i opptjeningsåret, for eksempel gjennom bonus eller et kortvarig høyt lønnsnivå.

Vi oppgir ikke et kronebeløp for taket i denne guiden. Grunnbeløpet fastsettes for opptjeningsåret og endres i trygdeoppgjøret, og tallet må derfor hentes for det året grunnlaget ditt gjelder. Sjekk grunnbeløpet hos NAV før du regner på taket.

Sykdom, permisjon og utbetaling

Feriepenger opptjenes også når du er borte fra jobb av grunner samfunnet anerkjenner. Etter § 10 nr. 4 regnes sykepenger som arbeidsgiveren betaler i arbeidsgiverperioden, som arbeidsvederlag. Arbeidstilsynet presiserer at arbeidsgiverperioden er inntil 16 kalenderdager av et sykefravær. Det samme gjelder omsorgspenger som arbeidsgiveren betaler for inntil 10 dager.

For ytelser fra trygden er reglene egne: NAV betaler feriepenger av sykepenger for inntil 48 dager hvert opptjeningsår. Videre betaler trygden feriepenger av svangerskapspenger for inntil 64 dager av stønadsperioden, og av foreldrepenger for inntil 12 uker med full sats – eller 15 uker med 80 prosent.

Utbetalingen har også en lovfestet ramme. Feriepenger som er opptjent hos arbeidsgiveren det foregående opptjeningsåret, utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien, og du kan kreve at de utbetales senest én uke før ferien starter. Mange arbeidsgivere har likevel en fast måned, oftest juni, og den ordningen kan følge av tariffavtale.

Feriepenger er skattepliktig inntekt og skattlegges som vanlig lønn. Vanlig ordning er at det trekkes litt ekstra skatt av lønnen resten av året, slik at det ikke trekkes skatt av feriepengene når de betales ut. Hva det betyr for deg, avhenger av skattekortet ditt.

Hva tallene ikke sier

Tallene gjelder feriepenger etter ferieloven og Arbeidstilsynets veiledning. Det lovfestede minimumet er 10,2 prosent, og 12,5 prosent for arbeidstakere over 60 år. Satser som 12 prosent og 14,3 prosent følger av tariffavtale, ikke av lov. Feriepengene beregnes av et individuelt feriepengegrunnlag, og bare grunnlag opp til 6 G gir feriepenger. Feriepenger er skattepliktig inntekt. Tallene er ikke det samme som beløpet du faktisk får utbetalt.

Vi oppgir både lovens minimum og tariffavtalens vanlige satser, og holder dem bevisst atskilt. Slås de sammen til ett tall, får du en sats som verken er lov eller avtale – og som derfor ikke gjelder for noen. Det er den feilen denne guiden er bygget for å unngå.

Tallene er ikke en prognose for deg. Feriepengene beregnes av et individuelt feriepengegrunnlag, og bare grunnlag opp til 6 G teller med. To personer med samme lønn kan derfor få ulikt beløp, avhengig av hvilke tillegg og hvilken rapportert inntekt som inngår.

Sjekk alltid feriepengegrunnlaget i årsoppgaven fra arbeidsgiveren, og kontroller satsen mot din egen tariffavtale eller arbeidsavtale. Er du usikker på om avsetningen er riktig, ber du HR eller tillitsvalgte om en gjennomgang.

Ofte stilte spørsmål

Les videre

• Feriepengekalkulator

  Beregn feriepenger og tillegg ut fra månedslønn og antall feriedager.

• Sykepenger 2026 – 6 G, arbeidsgiverperioden og vilkårene

  Du kan få sykepenger opp til 819 294 kroner, som er 6 G.

• Deltid – slik påvirkes nettolønnen

  Deltid senker bruttolønnen, men nettolønnen synker mindre enn man tror.

Kilde: Arbeidstilsynet og ferieloven. Oppdatert: 2026-10-13.