Studielån i Norden sammenlignet
Alle fire nordiske land støtter studier, men på ulike måter: stipend, lån eller en kombinasjon. Her stilles de fire modellene side om side, kun med myndighetenes egne publiserte beløp og regler.
Stipend, lån eller begge deler
Den viktigste forskjellen er hva pengene er. I Norge er grunnmuren et lån. Basislånet er 15 488 kr per måned, og Lånekassen beskriver det uttrykkelig som et lån og ikke et stipend. Opptil 40 prosent kan gjøres om til stipend dersom vilkårene er oppfylt.
Sverige har begge deler samtidig: et stipend på 4 120 kr og et lån på 9 472 kr per fire uker, til sammen 13 592 kr.
Danmark og Finland har en tredje modell: et stipend som grunnlag, med mulighet for å supplere med lån. I Danmark er stipendet 7 426 kr per måned for uteboende, og i Finland 279,38 € per måned for den som bor selvstendig.
Norge: lån som kan bli stipend
Den norske modellen bygger på et lån som kan omgjøres. Basislånet er 15 488 kr per måned, og alle studenter kan få det. Det er ikke behovsprøvd.
Opptil 40 prosent av lånet kan bli stipend. For å få den delen må du bo borte fra foreldrene, bestå en hel grad og holde deg under inntektsgrensen på 234 821 kr for 2026.
Studenter med barn kan få inntil 2 340 kr per måned i barnestipend. Merk at borteboerstipendet på 7 015 kr per måned gjelder videregående opplæring og lærlinger, ikke studenter i høyere utdanning.
Sverige: stipend og lån i samme pakke
Sverige betaler studiestøtten ut per fire uker. Stipendet er 4 120 kr, lånet 9 472 kr og summen 13 592 kr. Per uke blir stipendet 1 030 kr og lånet 2 368 kr.
Renten på studielånet er 2,135 prosent for 2026. Studiemedel er ikke skattepliktig i Sverige, noe som skiller seg fra Norge, Danmark og Finland der støtten beskattes.
Du kan få studiemedel til og med det året du fyller 60 år, og låneretten trappes ned fra 51 års alder. Fribeløpet er 114 676 kr per halvår ved 20 ukers heltidsstudier.
Danmark: stipend avhengig av boform
Dansk SU skiller kraftig mellom å bo borte og å bo hjemme. Uteboende på videregående uddannelser får 7 426 kr per måned før skatt, samme beløp for alle uansett foreldrenes inntekt.
Hjemmeboende får i stedet en grunnsats på 1 154 kr per måned pluss et tillegg som avhenger av foreldrenes inntekt. Høyeste mulige beløp er 3 202 kr.
Grensene er konkrete: fullt tillegg dersom foreldrene tjener høyst 419 589 kr, og ingenting over 710 077 kr.
Finland: stipend, banklån og forsørgertillegg
Finsk opintoraha er et stipend, mens opintolaina er et lån du tar i en bank. Staten garanterer lånet opptil 850 € per måned.
Stipendet avhenger av boformen: 279,38 € per måned dersom du bor selvstendig, og mellom 43,15 € og 204,42 € dersom du bor hos foreldrene.
Studenter med barn under 18 år får i tillegg et huoltajakorotus på 141,63 € per måned, uavhengig av antall barn. Opintoraha er skattepliktig inntekt, i motsetning til svensk studiemedel.
Slik gjør du en rettferdig sammenligning
Begynn med å skille stipend fra lån. Et lån er ikke støtte i samme forstand, fordi det skal betales tilbake. Norges 15 488 kr per måned og Danmarks 7 426 kr per måned er derfor ikke sammenlignbare tall.
Regn deretter om til samme periode. Sverige oppgir per fire uker og per uke, mens Norge, Danmark og Finland oppgir per måned. Fire uker og en måned er ikke det samme.
Kontroller til slutt skatten. Studiemedel er skattefritt i Sverige, mens Finland uttrykkelig skriver at opintoraha er skattepliktig og Danmark oppgir beløpet før skatt. To like store bruttobeløp kan derfor gi ulikt beløp igjen.
Dette er en sammenligning, ikke et råd
Dette er en sammenligning, ikke et råd. Siden viser hvordan reglene skiller seg mellom landene, og den erstatter ikke et vedtak hos myndigheten i landet der du studerer.
Alle beløp er myndighetenes egne satser for 2026 og er ikke regnet om til en felles valuta. En norsk krone, en svensk krone, en dansk krone og en euro kan derfor ikke sammenlignes direkte i tabellen.
Retten til støtte er knyttet til studier, bosetting og i noen tilfeller foreldrenes inntekt. Kontroller alltid din egen situasjon, siden en enkelt opplysning kan endre hele vurderingen.
Ofte stilte spørsmål
Hvilket land gir mest stipend?
Det avhenger av hvordan du regner. Sverige gir 4 120 kr per fire uker i stipend, Danmark 7 426 kr per måned og Finland 279,38 € per måned. Periodene er ulike.
Er pengene skattefrie?
Ikke i alle land. I Sverige betaler du ingen skatt på studiemedel. I Finland er opintoraha skattepliktig inntekt, og Danmark oppgir beløpet før skatt.
Hvor mye kan jeg låne?
Norges basislån er 15 488 kr per måned. Sverige låner ut 9 472 kr per fire uker. Finlands lån tas i bank med statsgaranti opptil 850 € per måned.
Spiller foreldrenes inntekt inn?
I Danmark og Finland gjør den det for den som bor hjemme. Danmark gir fullt tillegg opptil 419 589 kr i foreldreinntekt, og ingenting over 710 077 kr.
Studiestøtte i fire nordiske land 2026
| Land | Grunnbeløp | Type | Enhet |
|---|---|---|---|
| Norge | 15 488 | lån, delvis omgjøringsbart | kr per måned |
| Sverige | 4 120 + 9 472 | stipend + lån | kr per 4 uker |
| Danmark | 7 426 | stipend, uteboende | kr per måned |
| Finland | 279,38 | stipend + banklån med garanti | € per måned |
Kilde: Lånekassen, CSN, su.dk og Kela – publiserte satser 2026.
Les videre
Basislån, omgjøring og borteboerstipend for studieåret 2026–2027
Basislånet er 15 488 kroner i måneden, men det er et lån – inntil 40 prosent kan bli stipend.
Sykepenger 2026 – 6 G, arbeidsgiverperioden og vilkårene
Du kan få sykepenger opp til 819 294 kroner, som er 6 G.
Kilde: Lånekassen, CSN, su.dk og Kela – sammenligning av publiserte satser 2026. Oppdatert: 2026-10-13.