Overtid 2026 – lovens minimum, grensene og tariffavtalens satser

Overtid er ikke ett tall. Loven fastsetter et minstetillegg og tre grenser for hvor mye arbeidsgiveren kan pålegge deg. Høyere satser og utvidede grenser følger av avtale. Her ser du hva som er lov, hva som er avtale, og hvorfor forskjellen betyr noe.

Lovens minstetillegg er 40 prosent

Arbeidstilsynet er tydelig på dette punktet: den som arbeider overtid, har krav på et tillegg på minst 40 prosent av den avtalte timelønnen. Myndigheten legger selv til at det ikke er lovlig å avtale et lavere tillegg. Dette er altså ikke et anslag eller en bransjeforståelse, men et lovfestet minimum.

At satsen beregnes av den avtalte timelønnen er verdt å merke seg. Det er ikke lønnen din inkludert tillegg for kveld, natt eller helg som er utgangspunktet, men den ordinære timelønnen du og arbeidsgiveren har avtalt. Har du en fast månedslønn, må den først regnes om til en timelønn før tillegget beregnes.

Minimumet er et gulv, ikke et tak. Det er fullt lovlig å avtale mer, og det er nettopp der tariffavtalene kommer inn. Arbeidstilsynet skriver selv at tariffavtaler ofte gir bedre rettigheter enn loven, og nevner uttrykkelig et tillegg som overstiger 40 prosent.

Du kan også avtale å ta timene ut som avspasering i stedet for penger. Den avtalen må være skriftlig, og poenget er at du uansett skal ha minstetillegget på 40 prosent. Avspasering er altså ikke en måte å komme seg under minimumet på.

Grensene: 10, 25 og 200 timer

Overtid er arbeid ut over grensene for alminnelig arbeidstid. Den alminnelige arbeidstiden er normalt 9 timer per døgn og 40 timer per uke. For noen grupper er ukesgrensen lavere, typisk 36 eller 38 timer – det gjelder blant annet enkelte skiftarbeidere, turnusarbeidere som jobber søndager, og arbeid som i hovedsak utføres om natten.

Innenfor en ekstraordinær og tidsbegrenset situasjon kan arbeidsgiveren pålegge opptil 10 timer overtid i en 7-dagersperiode, 25 timer i løpet av 4 sammenhengende uker, og 200 timer i løpet av 52 uker.

De tre periodene er ikke like, og det er hele poenget. 7-dagersperioden er fast – den følger oftest kalenderuken, og arbeidsgiveren kan ikke definere den på nytt fra uke til uke. 52-ukersperioden er også fast, for eksempel 1. januar til 31. desember. Men 4-ukersperioden er rullerende: grensen på 25 timer gjelder i enhver 4-ukersperiode, og arbeidsgiveren må derfor hele tiden holde rede på de siste tre ukene.

Det finnes i tillegg to absolutte tak som gjelder uansett hvor mye overtid som er pålagt. Samlet arbeidstid kan ikke overstige 13 timer i et døgn, og gjennomsnittet over 8 uker kan ikke overstige 48 timer per uke. Du kan altså jobbe mer enn 48 timer én uke, forutsatt at du jobber tilsvarende mindre en annen uke.

Det er forskjellen mellom lov og avtale som betyr noe

Den vanligste feilen i artikler om norsk overtid er å presentere 20, 50 og 300 timer som «grensene». Det er de ikke. Det er de grensene partene i et tariffbundet foretak kan avtale skriftlig, og de gjelder bare for ansatte som er villige til å ta jobben.

Arbeidstilsynet er klokkeklar på at disse timene er et avtaleforhold: en arbeidsgiver og de tillitsvalgte i et tariffbundet foretak kan inngå en skriftlig avtale om utvidede grenser. Det finnes to alternative veier i tillegg. Enten at arbeidsgiveren får tillatelse fra Arbeidstilsynet – da kan myndigheten gi opptil 25 timer i en 7-dagersperiode og 200 timer i en 26-ukersperiode, men aldri mer enn 400 timer i løpet av 52 uker. Eller at arbeidsgiveren og sentrale tillitsvalgte i en arbeidstakerorganisasjon med forslagsrett (over 10 000 medlemmer) har forhandlet fram en tariffavtale med utvidede grenser.

For de fleste er dette først og fremst et spørsmål om å vite hvilken av de to verdenene man er i. Er du omfattet av tariffavtale, er det avtalen som avgjør om grensen er 25 eller 50 timer, og om satsen er 40 prosent eller høyere. Er du ikke det, gjelder lovens tall – og da er det lovens minstetillegg du har krav på.

Det høyeste tallet av alle går igjen i debatten: 400 timer. Men selv dette er et tak innenfor en særskilt tillatelsesordning, ikke en vanlig rettighet. Å slå sammen lovens grenser og avtalens grenser til ett tall gir et tall som verken er lov eller avtale, og som derfor ikke gjelder for noen.

For mye arbeid utløser rett til hvile

Loven har også en vernebestemmelse som er lett å overse. Den som arbeider så mye overtid at den sammenhengende fritiden i et døgn blir kortere enn 11 timer, har krav på like mye kompenserende hvile som den tapte fritiden. Dette er ikke et tilskudd til lønnen, men en rett til å hente seg inn igjen.

Det er verdt å merke seg at kompenserende hvile gjelder uansett hvilken grense som ellers er avtalt. Også innenfor de utvidede grensene må den totale arbeidstiden i et døgn holdes innenfor rammene, og det kan avtales unntak fra regelen om samlet arbeidstid bare med den begrensningen som følger av vernereglene.

En tredje avgrensning er hvem reglene ikke gjelder for. Arbeidsmiljøloven gjør unntak for ansatte i seniorstillinger og i særlig uavhengige stillinger. For disse gruppene faller både grensen for alminnelig arbeidstid og kravet om minstetillegg i utgangspunktet bort. Det er derfor ikke nok å lese overskriften «ledende stilling» – kjennetegnene på de to gruppene er nærmere beskrevet i loven.

Hva tallene ikke sier

Tallene gjelder overtid etter arbeidsmiljøloven og Arbeidstilsynets veiledning. Minstetillegget på 40 prosent er lovfestet og kan ikke avtales lavere. Grensene på 10, 25 og 200 timer er lovens grenser for hvor mye overtid arbeidsgiveren kan pålegge deg. De utvidede grensene på 20, 50 og 300 timer gjelder bare hvis arbeidsgiveren og de tillitsvalgte har avtalt det skriftlig, og de kan bare brukes overfor ansatte som er villige. Høyere satser enn 40 prosent, og tillegg for kveld, natt, helg og helligdag, følger av tariffavtale og ikke av loven. Overtidstillegg er skattepliktig inntekt. Sjekk derfor alltid din egen tariffavtale og lønnslipp før du regner på hva du faktisk får ut.

Vi oppgir bevisst lovens minimum og de avtalte tilleggene som to adskilte størrelser. Arbeidstilsynet skriver at tariffavtaler ofte gir bedre rettigheter, og nevner tillegg over 40 prosent og høyere satser for kveld, natt, helg og helligdag. Vi henter ikke disse tallene, fordi de varierer fra avtale til avtale og et enkelt anslag ville være misvisende for alle.

Overtidstillegget er skattepliktig inntekt og skattlegges som vanlig lønn. Vi oppgir derfor ikke noe beløp «utbetalt», bare satsene loven og avtalen bygger på.

Sjekk arbeidsavtalen og tariffavtalen din for hvilken sats som gjelder deg, og sammenlign med lønnsslippen. Er du usikker på om minstetillegget er riktig beregnet, kan tillitsvalgte eller Arbeidstilsynets veiledning være neste steg.

Ofte stilte spørsmål

Les videre

• Deltid – slik påvirkes nettolønnen

  Deltid senker bruttolønnen, men nettolønnen synker mindre enn man tror.

• Slik regner du ut lønn etter skatt

  Steg for steg fra bruttolønn til nettolønn.

• Feriepenger 2026 – lovens minimum, tariffavtalenes satser og 6 G-taket

  Lovens minimum er 10,2 prosent og 12,5 prosent for deg over 60 år.

Kilde: Arbeidstilsynet. Oppdatert: 2026-10-13.